Bemanningsutfordringene i psykiatrien er reelle. Men – de kan løses hvis vi tar i bruk løsninger som allerede finnes. FOTO: Rune Folkedal
Drammens Tidende beskriver en krevende situasjon ved det nye sykehuset i Drammen, der oppsigelsene i psykiatrien økte med rundt 50 prosent i 2025.
Først publisert i Drammens Tidende
Flytting til nye lokaler, lengre reisevei, parkeringsutfordringer og tekniske problemer trekkes fram som forklaringer.
Samtidig er det ingen tvil om at kompetansen innen psykisk helse er etterspurt i hele landet.
Det er forståelig at slike omstillinger skaper uro. Men når bemanningsutfordringer fremstilles som en nærmest uunngåelig utvikling, er det viktig å minne om at det faktisk finnes løsninger – og at flere av dem allerede er etablert og tilgjengelige.
Norge har i mange år hatt nasjonale ordninger og rammeavtaler nettopp for å sikre tilgang på kvalifisert helsepersonell når lokale miljøer opplever rekrutteringsutfordringer.
Gjennom målrettet internasjonal rekruttering kan sykepleiere, psykologer og leger med relevant kompetanse rekrutteres til norske helseforetak.
Mange av disse kandidatene har allerede gjennomført språkopplæring, autorisasjonsløp og faglige vurderinger for å kunne jobbe i det norske helsevesenet.
I praksis ser vi likevel at slike ordninger brukes i begrenset grad.
Det betyr at kapasitet og kompetanse som kunne bidratt til å stabilisere fagmiljøer og redusere belastningen på eksisterende ansatte, ofte ikke tas i bruk.
Frem til 1. februar 2026 var vi leverandør på Sykehusinnkjøps nasjonale rammeavtale for utenlandsrekruttering av spesialister med helsefaglig bakgrunn.
Når et helseforetak samtidig går ut i media og beskriver situasjonen som en «krevende» situasjon, er det legitimt å stille spørsmålet: Har alle tilgjengelige virkemidler faktisk vært brukt?
I 2024 var det 12 avrop til sammen på rekrutteringsoppdrag til alle norske sykehus og i 2025 var det kun 6. Det er pasientene som blir taperne når sykehusene ikke rekrutterer inn tilstrekkelig kompetanse.
Vår erfaring er at mange klinikkledere og HR-miljøer hos sykehusene i praksis har begrenset kjennskap til eksisterende rekrutteringsavtaler og hvordan de kan brukes strategisk.
Resultatet er at systemer som er etablert nettopp for å forebygge krevende bemannings-situasjoner/kriser, blir liggende i en skuff, mens lokalsamfunn risikerer å miste helt grunnleggende helsetjenester, eller få opplevd et redusert tjenestetilbud.
Det betyr at kapasitet og kompetanse som kunne bidratt til å stabilisere fagmiljøer og redusere belastningen på eksisterende ansatte, ofte ikke tas i bruk.
Når en klinikk opplever høy turnover, er det naturlig å arbeide med arbeidsmiljø, opplæring og faglig utvikling – slik ledelsen ved Drammen sykehus nå gjør.
Men bemanningsstabilitet handler også om hvor raskt man klarer å fylle hullene som oppstår.
Her kan strukturert og strategisk rekruttering spille en langt større rolle.
Vår erfaring er at mange helseforetak i praksis ikke er fullt klar over hvilke rekrutteringsverktøy og avtaler som allerede finnes, eller hvordan de kan brukes mer aktivt.
Dessverre har også mange helseforetak tabubelagt bruken av ekstern hjelp i slike krisesituasjoner, noe som ofte baserer seg på prinsipielle faktorer. Man glemmer å ta hensyn til pasienten og kvaliteten på behandlingen, som igjen er årsaken til (eksistensgrunnlaget for) at helsevesenet i det hele tatt eksisterer.
Psykiatrien er et av de områdene i helsetjenesten hvor behovet for kompetanse vil øke i årene fremover. Nettopp derfor er det avgjørende at vi bruker alle tilgjengelige virkemidler – både nasjonalt og internasjonalt – for å sikre stabile fagmiljøer og gode tjenester til pasientene.
Bemanningsutfordringene i psykiatrien er reelle. Men de er ikke uløselige.