Jeg vokste opp på bygda. Og alt jeg drømte om som tenåring, var å komme meg til storbyen.
Men i jobben min prøver jeg å få leger til å gjøre det motsatte.
I går holdt vi webinar for allmennleger i EU. Noen bor i byer med innbyggertall på størrelse med halve Norge.
Og så står jeg der og skal overbevise dem om å flytte til en kommune med 3000 innbyggere, der butikken stenger kl. 18 og elgen er nærmeste nabo. Det er jo der det er behov.
Men det skjer. Leger sier ja.
De flytter til bygda. Og ofte blir de værende til de blir grå i håret.
Hvorfor?
- Fordi på bygda blir du mer enn bare fastlege
Du blir «legen». Han som pasientene hilser til på butikken. Hun som blir invitert på bygdefest. Den som kjenner både besteforeldre, foreldre og barn, og ser helheten i pasientene på en måte du aldri får i storbyen. - Du får bruke hele bredden av utdanningen din
En dag helsestasjon, neste dag legevakt, så sykehjem. 3 timer unna nærmeste sykehus. Variasjonen er enorm, og mange leger sier at det er nettopp da de føler seg som «ordentlig leger». - Og kanskje viktigst av alt
Du blir en del av fellesskapet. Mange som trodde de skulle bli ensomme på bygda, forteller at de aldri har følt seg mer velkomne enn der.
Å flytte fra storby til bygd kan føles som et stort steg. Men for mange leger blir det et livsvalg de aldri angrer på.
