Tenk deg at du jobber i morgen, men får ikke betalt for én av timene. Høres rimelig ut?
Vel, det er i praksis akkurat det som skjedde i helgen for mange i helsevesenet.
I helgen stilte vi klokka. For de fleste betyr det en time ekstra søvn. For de som jobbet nattevakt, betydde det en time ekstra på jobb, uten lønn for den ekstra timen.
Når man jobber i helsevesenet og påpeker det, får man gjerne høre: «men dere får jo igjen for det til våren!» Sannheten er at det kan ta mange år før du tilfeldigvis jobber akkurat den helgen klokka stilles motsatt vei.
Altså: Du jobber en time gratis i år, og kanskje får du den “igjen” i 2031. Kanskje.
Nattevakter er tunge i utgangspunktet. Stort sett er de på ti timer. Det er tungt å holde hodet og kroppen våken når alt den egentlig vil er å sove. Og da er det ekstra kjipt å måtte jobbe én time til, som attpåtil ikke er betalt.
Og egentlig er det ikke det at de hundrelappene du hadde fått for den ekstra timen betyr så utrolig mye i det store bildet. Det handler om signalet det sender.
Helsepersonell er vandt til å bli klappet for. Til å betale julebordet sitt selv. Til å dekke kostnaden av egne sko som man går titusenvis av skritt med i løpet av en vakt. Og historiene er mange om helseinstitusjoner hvor de må kaste middagsmaten som ikke blir servert etter at pasientene er ferdige med å spise, i stedet for å få spise den selv.
Så nei, pengene for den ekstra timen utgjør ikke så mye. Men summen av alt sammen gjør det.
