På en travel sykehusavdeling vet du aldri helt hva som møter deg. Og da er det i hvert fall godt å kjenne kollegaen sin … eller?
Se for deg dette: Du har akkurat fått rapport og kveldsvaktene har gått hjem. Plutselig skjer det noe akutt. Det er uoversiktlig, og du forsøker å finne ut av hvem som skal gjøre hva. Hva var det hun het igjen, hun nye der? Du titter ned på navneskiltet og får svaret, men du skulle gjerne vite hva hun var skikkelig god på. Kartleggingen av det må spares til etterpå, akkurat nå må vi bare løse problemet. Og det klarer vi med glans, men det kostet det lille ekstra.
Dette lille øyeblikket illustrerer et større poeng: helsepersonell står i arbeid som er krevende både fysisk og psykisk. Akutte hendelser kan føles normale for en erfaren sykepleier, men kroppen vår oppfatter dem ikke nødvendigvis som det og egentlig er de heller ikke normale. Over tid kan dette tære på. Den beste medisinen er ofte å snakke med kollegaer man kjenner seg trygg på når vanskelige ting skjer på jobb. Det er lettere å være sårbar med noen man kjenner godt.
Og sannheten er at vi bruker store deler av livet på jobb. Jobber du i full stilling fra du er 25 til du er 70 år, så utgjør det nesten 80.000 timer, litt over 9 år. Som sykepleier betyr det julaften med kollegaene dine, mens resten av familien er i selskap. Det betyr påske på jobb mens vennene dine drar på hyttetur. Og helgevakter når andre har fri til å være med venner og familie.
I akutte situasjoner, og i de stundene man helst skulle vært et annet sted, er gode kollegaer uvurderlige. Men fellesskapet er vanskeligere å bygge hvis det er en ny person på vakt hver gang. Misforstå meg rett, jeg likte å møte nye kollegaer, men det ga en egen trygghet når jeg så at de jeg kjente best sto på vaktlisten sammen med meg.
Vi trenger flere sykepleiere, og vi trenger at flere får faste stillinger. Det skaper stabilitet og forutsigbarhet for den enkelte, for kollegaene og for pasientene. I Dignus Medical har vi flere flinke sykepleiere som ønsker seg faste, fulle stillinger og som ønsker å bidra til nettopp denne stabiliteten og forutsigbarheten.
For tenk om du møtte opp på kontoret i morgen og alle var ukjente. Ville du klart å prestere like godt?
