Flere trenger psykisk helsehjelp: − Det er de små barna vi må skyve på

TRONDHEIM: St. Olavs hospital har hatt flere problemer knyttet til Helseplattformen. Ansatte frykter den bidrar til økte ventetider og fristbrudd. Foto: Gorm Kallestad / NTB

St. Olavs hospital har en kraftig økning av barn og unge som trenger hjelp innen psykisk helsevern. Trenden gjelder hele landet, sier psykologspesialist.

Gjennom pandemien trengte flere hjelp innen psykisk helsevern. Ventetidene og fristbruddene økte samtidig.

Fortsatt er trykket på psykisk helsevern for barn og unge høyt, og det ser ikke ut som det vil minke med det første.

– Den samme tendensen gjelder over hele landet. Antall nye henvisninger skøyt fart i 2021. Det går ikke tilbake til nivået vi hadde før pandemien, det har etablert seg på et høyere nivå, sier Chris Aanondsen.

Hun er psykologspesialist og foretakstillitsvalgt for Psykologforeningen på St. Olavs hospital i Trondheim.

De aller sykeste får hjelpen de trenger. De som kan måtte vente er barna som kunne hatt nytte av et kortere forløp, forteller Aanondsen.

– Det er de små barna, der symptombildet er uklart, vi må skyve på. De må leve med sykdom og nedsatt livskvalitet over en lengre periode enn nødvendig, sier hun.

Ifølge tallene som er rapportert inn til Helsedirektoratet er det sykehusene i Midt-Norge de som har flest fristbrudd innen psykisk helsevern for barn og unge.

Men det er knyttet usikkerhet til tallene på St. Olavs hospital på grunn av feil med Helseplattformen.

Uansett er det ingen tvil om at psykisk helsevern i Midt-Norge er svært presset. Samtidig øker ventetidene i hele spesialisthelsetjenesten, og flere behandles.

Ser ingen ende på det
Aanondsen forteller at det ikke er noen tegn til at det tas inn pasienter som er for friske, det er rett og slett flere som blir dårligere.

Og med det vokser antallet barn og unge som blir henvist til psykisk helsevern.

– Vi har mange nye pasienter som kommer inn, alvorlig syke pasienter som vi ikke får fulgt tett nok opp. Og våre ansatte er veldig slitne. Først kom unntaksårene med pandemi, så kom henvisningskøen og så kom Helseplattformen på toppen. Nå ser man ingen ende på det, sier Aanondsen.

Hun frykter flere psykologer kommer til å slutte, eller pensjonere seg tidligere. De har store problemer med å rekruttere nye leger og psykologspesialister.

Siden innføring har det vært en rekke feil med journalsystemet Helseplattformen. Regjeringen har gjort det tydelig at å skrote Helseplattformen ikke er et alternativ.

Ifølge Aanondsen og hennes medlemmer i psykologforeningen er systemet vanskelig å bruke, og en bruker mer tid på daglige oppgaver enn før.

Årsaken til de voksende køene er sammensatt, men Aanondsen er ikke i tvil:

– Jeg er helt sikker på at Helseplattformen bidrar, sier hun.

Ikke sett noe til satsing fra regjeringen
De fleste sykehus i Norge har en presset økonomi. Fra øverste hold har det kommet beskjed om å få budsjettene under kontroll.

Men helseminister Ingvild Kjerkol har vært tydelig på at psykisk helse skal skjermes for nedskjæringer.

Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse som skal gjelde de neste ti årene.

Med denne er det bevilget 3 milliarder kroner over ti år.

– Det er fine mål i opptrappingsplanen, men en tilstrekkelig økonomisk satsing til å innfri målene mangler. Vi har ikke sett noe til denne satsingen foreløpig. Realiteten nå stemmer overhodet ikke med det som kommer fra regjeringen, at psykisk helse skal satses på, sier Aanondsen.

Bekymrer oss
– Presset på fagfolkene i psykisk helsevern bekymrer oss. Sykehusene er fortsatt preget av en stor økning i antall henvisninger til psykisk helsevern etter pandemien, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng ved Helse- og omsorgsdepartementet.

Han sier det nødvendig å ta grep for å håndtere det økte behovet for hjelp, og viser til regjeringens planer.

– I tillegg til penger jobbes det nå, på innspill fra fagfolkene i tjenesten, med å ta ned det omfattende rapporteringsregimet som er blitt bygget opp. Helsepersonell bør primært få bruke tiden til kontakt med pasienter, sier Bekeng.

Bekeng understreker også viktigheten av forebyggende tiltak, og lavterskeltilbud innen den psykiske helsetjenesten.

Saken er skrevet av Marthe Stoksvik og ble først publisert i VG søndag 5. november 2023.

Denne nettsiden bruker cookies for å bidra til en enkel surfeprosess. Fortsett å bruke siden som normalt dersom du godtar dette.